Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Svein Holtedahl: Vindmøller i Sandefjord

Gruppe 7.2, høsten 1990

Panorama over Sandefjord

Panoramabilde over Sandefjord, tatt i perioden 1872-1880, som viser en møllelignende bygning i Bugården (over skrentene på Ekeberg/mot Grønnåsen)


I Sandefjord er det bare vindmøllen på Mølleråsen som er alment kjent. Den har satt seg fast i lokalhistorien som vår vindmølle. Imidlertid viser det seg at det har vært minst 10 vindmøller i Sandefjord. Dessverre har våre lokalhistorieforfattere ikke nevnt noe særlig om disse, og slett ikke om den nøyaktige plassering.

Nylig har det kommet frem en tegning som kan være møllen/møllehuset på Mølleråsen i 1850, og så finnes det 2 fotografier som synes å vise 2 av våre andre vindmøller: Mo (Stene-møllen) (visstnok fra Sandefjords Blad 1867) og Bugården (se ovenstående bilde 1872-1880, tatt før jernbanen kommer).

Ut fra foreliggende branntakst/bilder kan vi anta at møllene i Sandefjord var hettemøller som normalt er 8-kantede for å gi plass til vingene når de går rundt og hvor bare den øverste del av møllen (hetten) ble dreid rundt for å få vinden fra rett kant. Dette er i motsetning til stolpemøller hvor hele møllebygningen ble dreid rundt. Når det gjelder byggemåte/tekniske detaljer, antas det at de må være nokså like de eksisterende vindmøller i Bohuslän (hvor det ennå står minst 7 stykker), og hvor noen har vært i bruk til maling av korn til krigens slutt (1945).

Møllen på Mølleråsen kan ha vært den største av våre vindmøller med en grunnflate på ca. 70 m2, 4 etg. (sikteverk etc. i 1. etg. og 2 par møllesteiner i 2. etg.) og en utbygget gangvei rundt. De andre møllene synes å være mindre (og lavere) og har all innredning på grunnplanet. Til alle møllene ser det ut som om det har gått en kjørevei (1,5 - 2 m. bred) idet vi finner rester etter slike opp til (nesten) alle de aktuelle toppene.

Ved kongelig resolusjon av 3. oktober 1812 ble det tillatt for enhver på landet å oppføre vindmøller uten særskilt bevilling. Etterhånden ble det da ganske vanlig med vindmøller i de områder hvor det var dårlig med vannkraft. Som tidligere nevnt, har det vært minst 10 vindmøller i Sandefjord. Jeg vil her lokalisere alle disse så langt det lar seg gjøre.

Vi har i Sandefjord 4 eller 5 steder med navnet Mølleråsen.

Mølleråsen "Prøven" omtales på eget kulturminneark. I forrige århundre ble åsen lenge kalt for Pyntestuåsen.

Kart fra Thaulows bok i 1855

Kart fra Thaulows bok i 1855 om Sandefjord Bad viser møller på Hauan, Bugården og Mølleråsen. Preståsen benevnes "Alter Mühlenberg".


Mølleråsen på Enge.
Mollen har ligget på en av de høyeste åsene syd for Enge-gårdene. Det er lett å følge veitraseen sydover fra gårdene, den er spesielt oppbygget over en kløft og opp til mølletomten. Der er det en meget bred muroppbygning som antas å ha gitt plass til en mølle med diameter på ca. 7 m og en ca. 1-2 m bred gangvei rundt møllen.

I Heinr. A Thaulows bok fra 1855 om Sandefjord Bad er det mot side 128 gjengitt en tegning fra Sand (på grensen mot Stokke) sett sørover Langøsundet. I bildets bakgrunn stikker det opp (symbolmessig?) en vindmølle. Dette må være møllen på Enge.

Mølleråsen på Enga (under Store Bergan).
På åsen rett øst for Enga-gården/renseanlegget er det spor etter en mølle på en stor flate. Mølleveien kommer opp nordfra mot møllen. Det er også rester etter en grunnmur på vel 7 m i diameter. Det kan virke som om 2 av hjørnene er nokså rette, så dette kan ha vært en firkantet mølle. Midt under møllen er det et spesielt hull i fjellet, ca. 15 x 15 x 15 cm. Det kan ha vært for å sikre møllens plassering. Halvparten av en møllestein er idag tram foran bryggerhuset på gården. Den andre halvpart har eieren flyttet til Kleiva ved Nomme i Vestre Kodal.

Mølleråsen i Preståsen.
Denne åsen heter idag Fløya etter den oppsatte vindfløy. På et kart fra 1855 kalles den "Alter MühIenberg" (Gamle Møllerås) av Thaulow og, antas derfor å være borte for han kom til Sandefjord i 1834, og på et kart fra 1878 Mølleråsen. Mølleveien gikk opp der hvor Prestegårdsveien går opp idag og er dermed forsvunnet i den nedre del. Knut Hougen nevner denne mølleveien som godt kjørbar noen år før 1928. Øvre del av mølleveien eksisterer fortsatt og er meget godt synlig bak de øverste husene i Prestegårdsveien. Den fortsetter så oppover og oppe på flaten er den bygget tydelig opp over et myrsøkk litt nord for Fløyatoppen. Oppe på toppen, noen få meter syd for Fløya datert 1902, finner vi så igjen det spesielle hullet i fjellet som også var på Enga.


Kart fra Ebbesen 1855

Kart fra Ebbesens bok i 1855 om Sandefjord Bad viser møller på Haukerød (Hunstokk). Bugaåden og Mølleråsen.

Mølleråsen på Auve.
Etter familetradisjonen på Auve i Vesterøya ble en av åsene øst for garden kalt Mølleråsen, fortalte Carry Teien, Auve, for noen år siden til Roar L. Tollnes. Sikre tegn etter en mølle er ikke påvist.

Hauanåsen.
Søren Nilsen f. ca. 1778 drev Hauan gård 1813-1868. Han lot bygge en vindmølle oppe på Hauanåsen ved det
lille tjernet. På det flate fjellet ca. 50 m syd for tjernet (dammen) er det spor etter boltefester, men det kan hende
at huset (Hauanvn. 27 A) skjuler selve mølletomten. Kanskje er denne møllen bygget så tidlig som 1820-1830-årene idet V. Møller forteller at Søren satte ett av sine barn til å passe vindmøllen. Mollen er markert på Thaulows
kart fra 1855. Søren Nilsen skal også ha bygget noen av de andre vindmøllene i Sandar.

Bugården.
På bildet over Sandefjord (1872-1880) ser man en bygning i Bugården som kan være en vindmølle. Når det så i forbindelse med planlegging av jernbanen i Vestfold blir nevnt en vindmølle i Bugården, så passer jo dette
sammen. Ut fra det meget gode bildet synes det som om møllen har vært plassert svært nær fotgjengerbroen over jernbanen ved de videregående skoler - og kanskje vi kan anta at den ble revet i forbindelse med fremføringen av jernbanelinjen i 1880-1881. Møllen er vist på begge kartene fra 1855.

Mo/Foldvik.
På Foldvikåsen øst for krysset Laskenvn./Bugårdsvn. bygget Bertet O. Steen en vindmølle, kanskje så tidlig som i 1840-årene. Adolf Jacobsen f. 1850 forteller i sine barndomserindringer at de først malte korn der, men at det i de siste år av møllens tilværelse ble malt benmel til gjødning. Han forteller at han som smågutt var med på å fylle hule ben med småsten, for derved å øke vekten og få bedre betalt. Møllen synes på et fotografi av Sandar Kirke (visstnok 1867), men er ikke markert på noen av kartene fra 1855. Idag ligger det 3 store møllesteiner stablet opp på hverandre på tomten (Laskenvn. 57 C). 2 av steinene er med helt rette sider og flater. ca. 25 cm tykke og vel 1 m i diameter. Den siste er ca. 20 cm ved midten og ca. 10 cm ute ved ytterkanten.

Klavenes.
Ned ved Goksjø ved Klavenesbukten (mellom vannet og Klavenesgårdene) heter det Møllehaugen, og her har det stått en vindmølle. Det er idag ennå spor etter grunnmuren. Ifølge Kristian K. Klavenes' erindringer skal møllen være satt opp av hans bestefar Hans Eriksen Hynne. Han kjøpte gården i 1855 (og døde i 1863). Det betyr at møllen må være bygget i denne perioden.

Haukerød.
På Ebbesens kart fra 1855 er det markert en vindmølle ved Haukerød, like syd for Hunstokkrysset. Det finnes idag ingen tradisjon/viten om møllen, eller spor etter dens plassering (alt er idag oppdyrket mark). Imidlertid var en møllestein i mange år i bruk som havebord på Haukerødgården (Knut Abrahamsen) før den for endel år siden ble flyttet opp til Napperødstua hvor den idag står, påstøpt et sementlag for å få den helt jevn på den ene siden. Dette bekrefter at det har vært en mølle der.

Virik.
Knut Hougen nevner i Sandefjords Historie 1/272 at det også skal ha vært en vindmølle på Virik, men den er det visstnok ingen spor etter.

Ut fra de opplysninger vi har, kan vi tidfeste følgende avgangsliste for noen av våre vindmøller:
Preståsen - før 1834 idet Thaulow kaller åsen "Alter Mühlenberg". Den var sannsynligvis borte for han kom til byen.
Mølleråsen - brant 8. september 1863 
Mo (Stene-møllen) - etter 1867
Bugården - kanskje 1880-1881.

Når så Johan Olsen fra Mølleråsen forteller at Prøven var den siste vindmøllen i Sandar, så kan det bare stemme dersom man tar det forbehold at det var den siste korn-vindmølle, idet Adolf Jacobsen forteller at Mo-møllen i hans tid bare malte benmel.

Hull i fjellet på Enga

Hullet i fjellet på Enga.

Hull i fjellet på Fløya

Hullet i fjellet på Fløya/Preståsen

Litteratur:
Knut Hougen: Sandefjords Historie 1928.
Vilhelm Møller: Sandar.
Lorens Berg: Sandeherred.

Kulturminner:
Roar L. Tollnes: Huset på Mølleråsen. Høsten 1986.
Vilhelm Møller: Bekkekverner og vindmøller i det gamle Sandar. Våren 1981. 
Roar L. Tollnes: Sandar Kirke (bilde) Høsten 1980.

Thaulow: Die Seebäder in Sandefjord 1855.
Ebbesen: Sandefjords Bad 1855.
Johan Vibe: Sandefjord 1893.
S.A. Sørensen: Sandefjord og omegns industri og næringsliv 1900.
Adolf Jacobsens erindringer stod i Vestfold i 1934.
Johan Olsen forteller i Sandefjords Blad 25.4.1959.

 

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 30.04.09