Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Veter og varder i Vestfold (2)

Gruppe 6.3, høsten 1989

Kulturminnebladet "Veter og varder i Vestfold" fra høsten 1984 slutter med en forundring over at Borre-området med sineDen norske optiske telegraf markante gravhauger står uten vete-/vardås i nabolaget. Så viser det seg at det var forfatterens observasjonsevne som var det svake punkt ! Den savnede vete finnes inntegnet på kartserie M711, blad 1813 I. Skånevetan har oppgitt høyde 149 m og er det høyeste punktet i ganske stor omkrets. Den ligger like øst for tettstedet Nykirke og nordvest for Borrevannet. Borrevannet demmes opp mot syd av Vestfoldraet som på dette punkt svinger mot øst og forsvinner ut i Oslofjorden. Raryggen krones av den vakre Borre kirke, og på skråningen ned mot sjøen ligger de mektige gravhaugene.

Med Skånevetan medregnet finnes det 8 fjell i Vestfold med vetenavn eller tidligere vetenavn, 6 av disse er kystnære (se kulturminnebladet fra høsten 1984). Det kan finnes flere.

Også en nyere tid gjorde bruk av de frittliggende åsene for over-våking og varsling. Det gjelder "Kysttelegrafen" som var virksom på 1700- og 1800-tallet. I løpet av 1808/09 var "Den østenfjeldske Kyst-signallinje" utbygget med rundt 110 stasjoner fra Flekke-fjordområdet til Skjelsbuveten på Hvaler, inklusive varsellinje inn til Akershus festning. 20 av disse stasjonene var hoved-stasjoner mens de øvrige ble betegnet som repeterstasjoner. Nevlunghavn, Vardefjell ("Signalen") ved Stavern og Torås på Tjøme var hoved-stasjonene i Vestfold.

Det eldre systemet med flagg og lykter ble skiftet ut 1808/09 med signalapparater. Disse hadde en serie svingbare klaffer som kunne settes i 2 stillinger, opp eller ned, som hver betegnet et tallsiffer. Dette ga mulighet for 229 nummersignaler som alle hadde sin bestemte betydning, innført i en signalbok. Ved hver stasjon ble det bygd hytter, og stasjonene hadde faste bestyrere og medhjelpere. Dette kunne være loser eller andre spesielt sjøkyndige personer, lønnet etter bestemte takster pr. døgn. Kysttelegrafen var i funksjon fram til fredsslutningen i 1814. Da ble alle stasjonene med hytter og signalmaster rigget ned. 

Den som liker å komme opp på høyder med god utsikt, skal søke seg til vetene og vardene. Det gir som regel godt utbytte. Dessuten er man da på et historisk sted hvor de opprinnelige forutsetningene fortsatt er til stede og endringene små. Våre forfedre så seilled og landskap på tilnærmet samme måte må vi kunne regne med.

Kart over vardene

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 22.04.09