Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Siri L. Johannessen: 1887-1987. Vesterøy skole

Gruppe 5.7, høsten 1988

Vesterøy skole, 1908

Skolebilde fra 1908


Inntil for godt og vel hundre år siden var Vesterøya en av mange utposter i Vestfold-skjærgården. Med datidens primitive kommunikasjonsmidler og dårlige veinett var Vesterøya et avsidesliggende samfunn. Kontakten mellom øyboerne var desto sterkere, og den sosiale omsorg og støtte var basert på frivillige relasjoner menneskene imellom.

På slutten av 1870-årene fikk øya veiforbindelse med fastlandet og etter hvert ble veiene utbedret. Man hadde fra omtrent samme tid fått en fast omgangsskolelærer og tiden var moden for at øya skulle få sin egen skolebygning.

Selv om beslutningen i skolestyret om å oppføre en skolebygning «i Vesterøen» ble tatt allerede i begynnelsen av 1870-årene, tok det mange år før skolen stod ferdig, og da den endelig var klar til bruk i 1887, var den allerede for liten.
Elevtallet hadde vokst og man måtte fortsatt benytte de lokalitetene hvor omgangsskolen hadde holdt til for å få plass. Det skulle ta omtrent tyve år før plassproblemene ble forbedret ved å bygge på en etasje.

Den opprinnelige skolestua bestod av en etasje med to rom. Jeg har snakket med flere som har kunnet fortelle om hvordan den så ut og gjengi den atmosfæren de opplevde der som barn. De erindrer mørke vintermorgener med lys i alle parafinlampene som hang ned fra taket, knitrende vedovner og kalde vindusruter uten gardiner foran. Mellom klasserommene var det tofløyede, gråmalte dører og lærerens kateter stod oppe på et podie. En naturlig opphøyelse av læreren den gangen, for læreren var en av bygdas viktigste personer, her som andre steder. Elevene satt på tomannspulter som stod tett i tett etter hverandre i fire rader.

De innvendige tømmerveggene var ubehandlet de første årene, for siden å bli malt i en gråblå farge. Det grove plankegulvet var lakket. Jeg har ikke kunnet oppspore tegninger av de første skolebygningene, men er kjent med at skolene enkelte andre steder i Vestfold ble bygget etter en mal på denne tiden. Muligens var dette også tilfellet med Vesterøyas første skolebygning. Den var enkel og symmetrisk.

Smørstein

Lærer Hans Anton Hansen med sin kone Thea i hyggelig selskap utenfor sin bolig på Smørstein.


Rundt 1907 ble annen etasjen bygget på og bygningen fikk et snev av tidens populære bonde-sveitserstil med åpen takvinkel, utskjærte dragere under mønet og lave vinduer på husets langside i 2. etasje. Hvorvidt vinduene i første etasje ble beholdt, vet vi ikke, men det er nok mest sannsynlig. Den tofløyede inngangsdøren med overlys på nordveggen var nok også den opprinnelige. På taket lå det rød, enkelkrum teglsten.

Skolebygningen huset ikke bare skoleklasser og lærere, men var et naturlig sosialt samlingssted for øyas folk. Menighet og misjon holdt jevnlig sine møter her om kvelden, og i julen stuet små og store seg sammen til juletrefester. Heller ikke på søndagene stod bygningen tom, da ble barna samlet til søndagsskole — akkurat som i våre dager.

Siden er den gamle skolebygningen bygget på og modernisert, men vi kan ennå ane dens første utforming. Får den stå der lenge nok uten for store forandringer, vil kanskje ettertiden bringe den tilbake til sin opprinnelige form, slik at også Vesterøya får sitt bygdemuseum.

SKOLENS FØRSTE LÆRER
Sandeherred bestod etterhvert av 12 skolekretser, og en av disse var «Øernes Kreds» bestående av Østerøen og Vesterøen. «Øernes Kreds» hadde fra ca. 1870 en felles lærer, Hans Anton Hansen, inntil Østerøya i 1879 fikk sin egen lærer, K.L. Hansen. Disse to lærerne skal ha samarbeidet godt, og de arrangerte fellesturer for de to skolene, forteller gamle elever, som med glede husker disse begivenhetene.

HANS ANTON HANSEN
Hans Anton Hansen var født i Kodal i 1844 og var uteksaminert fra Jarlsberg lærerskole i Slagen i 1863. Han ble ansatt i kommunen i 1869 og da han kom til Buer skole, bodde han først syd for Herreporten på Langeby, men flyttet siden opp i lærerboligen på skolen, hvor han disponerte tre rom og kjøkken.

Av gamle papirer ser vi at han i begynnelsen underviste i 36 uker å 36 timer pr.år i tre klasser.

Hansens kone het Marthea (Thea) Olsdatter f. 1841 på Bentsrød, d. 1916. De hadde fem barn, Hilda, Olette, Ludvig, Mina og Haakon.

Av folketellingen fra 1900 ser vi at han også hadde to fosterbarn. Hans Anton Hansen var ivrig i avholdssaken og menighetsarbeidet i øya og stiftet Vesterøy misjonsforening.

Det fortelles at han spilte på salmodikon, et strengeintstrument, i sangtimene og på eksamensavslutningen. Han var en streng lærer som visste å sette respekt i elevene.

Da Hansen ble pensjonert i 1908 flyttet han til Smørstein, der Kristoffersen bodde senere. Hans Anton Hansen døde i 1923.

For mer informasjon, se:
Siri Lind Johannessen: Vesterøy skole 100 år 1887-1987. Sandefjord 1987.
Vilhelm Møller. Sandar bind Ill, s. 233 ff. Sandefjord 1985.

Bilder er gjengitt etter Siri Lind Johannessens bok.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 03.03.09