Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Bjørn Hoelseth: Byskolen 100 år

Gruppe 5.7, høsten 1987

Byskolen

Byskolen 1887. Gjengitt etter Knut Hougen: Sandefjord historie II


Skolebygningen i byens sentrum er hundre år.

Den sto ferdig til bruk i august 1887, men så adskillig mer beskjeden ut enn den bygningen vi ser idag. Byens «almueskole» hadde to etasjer, og manglet hele fløyen mot Rådhusgaten. Gymnastikksalen var en egen trebygning i nord. Skolegården var ikke asfaltert, men gruslagt, og det kunne være temmelig sølete der av og til. Men byen var stolt av skolen sin. Den var moderne for sin tid og hadde kostet 55.000 kroner — en stor sum dengang. Det var forresten ikke bare bystyret som bevilget penger: Sandefjords Sparebank ga 10.000 kroner, og Brennevins samlaget hadde gitt 4.800 kroner.

Skolen — Sandefjord folkeskole som den kom til å hete fra 1889 — var så romslig at alle elevene kunne få daglig formiddagsundervisning. Dessuten ble to nye fag innført i 1890-årene: Sløyd («håndgjerning») for gutter og skolekjøkken (husstell) for piker.

Gymnastikk var også opptatt i fagkretsen i slutten av 1880-årene og ble altså utført i en egen gymnastikkbygning som brant ned under den store bybrannen i år 1900.

Skolekjøkkenet på Sandefjord folkeskole var et pionertiltak og faktisk landets første. De to som gikk i spissen var Dorthea Christensen og Margrethe Ebbesen.

Faget husstell eller «huslig økonomi» var til å begynne med ikke anerkjent som noe offisielt fag, så pengene måtte skaffes til veie fra andre kilder. Brennevins-samlaget bevilget i 1889 500 kroner, Sandefjords Sparebank 200 og så ble det samlet inn 100 kroner blant privatpersoner.

Med denne veldige kapital i ryggen ble det første kjøkkenet innredet — i skolens kjelleretasje.
Margrethe Ebbesen (senere gift Christensen) kokte og underviste, Dorthea Christensen skrev kokebok. Den ble snart en "klassiker" en meget brukt bok ved mange andre skoler over hele landet.

1. desember 1890 møtte det første elevkullet på ti piker i 7. klasse til første leksjon. I den første tiden spiste ikke elevene den maten de laget. Den ble gitt til fattige barn som kom til skolen etter skoletid.

Byskolens straffeprotokoll fra 1878 til 1936 eksisterer fortsatt, med sirlig innskrevne rapporter om elevens og foresattes navn og adresse, årsak og avstraffelsesmetode.

Det skulle egentlig ikke så svært mye til før riset ble tatt i bruk: Ulydighet, dovenskap, løgnaktighet, slagsmål, ulovlig fravær og rømming, «usømmelige skriblerier», bannord m.m.

Også forhold utenfor skoletiden kunne føre til spanskrør-straff. Rundt århundreskiftet fikk flere unge skolegutter ris for epletyveri i fru Brydes have på Kathrineborg. Det må ha vært en alvorlig sak, for i protokollen står det at avstraffelsen er foretatt etter anmodning fra politimesteren, statsadvokaten og skolestyret!

Like før første verdenskrig var folkeskolen (Byskolen) igjen for liten. I 1911 ble en «husromkomite» nedsatt, og den kom til at påbygg og tilbygg var nødvendig. Dermed fikk skolen omtrent det utseendet den har i dag, med ny fløy mot Rådhusgaten og påbygd en etasje (en fjerde etasje i deler av bygningen kom til i 1940-årene). Da var skolen svært tidsmessig, med 25 klasserom, sentralfyring, elektrisk lys, gass, skolebad og vannklosett. Alt var klart i 1914, samme sommer som første verdenskrig brøt ut.

Mens spanskesyken raste som verst sommeren og høsten 1918, var skolen stengt i ukevis fordi man var redd for smitten.

Under siste krig flyttet tyskerne in på Byskolen i 1940. Det skjedde på selveste 17. mai, og elevene ble overført til Sande. Etter hvert som det ble bygget brakker langs Jernbanealeen og i Bugården, kunne noe av bygningen igjen tas i bruk for undervisning, men de fleste gikk på Sande skole. l januar 1944 brøt det ut brann i øverste etasje, og den ødela skolekjøkkenet, tegnesalen og førte til store vannskader.

Da forlot tyskerne skolen for det meste, og gradvis kunne elever og lærere ta den i bruk igjen. Men alt var nedslitt, og skolen måtte gjennom store oppussingsarbeider sommeren 1945 før den igjen kunne vise seg frem. Siden har skolen vært pusset opp innvendig og utvendig flere ganger.

Byskolen har til tider huset mange elever. Høyeste elevtall var tidlig i 1930-årene, da mer enn 830 barn holdt til i bygningen. Etter krigen var også elevtallet høyt — 765 i skoleåret 1957-58.

I dag har skolen mellom 150 og 160 elever, nærmere 160 hvis vi tar med de psykisk utviklingshemmede elevene knyttet til Undervisningssenteret. Dette er et spesielt trekk ved Byskolen i dag: Den sosiale integreringen av alle kategorier elever. Også dette er et tiltak som har vakt oppmerksomhet både innenlands og utenlands. Som med det første skolekjøkken er den sosiale integreringen et tegn på at på Byskolen er man innstilt på å tenke nytt — til tross for de hundre år.

Artikkelen er et utdrag fra Byskolens jubileumsskrift «Fra Almueskole til Byskolen», forfattet av Bjørn Holseth. Sandefjord 1987.

 

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 03.03.09