Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Møller, Vilhelm: Gamlebrekka i Pukkestad 

Gruppe 3.1, høsten 1985

Gamlebrekka

Gamlebrekka i Pukkestad i tiden straks etter århundreskiftet. Pukkestad gård til høyre i bildet. Rester av steingarden er fremdeles synlig. Huset i forgrunnen til venstre tilhørte i sin tid «bestemor Bryde»; det ble senere solgt til los Salomonsen. I vår artikkel har vi antydet at det er identisk med den gamle plassen Brekka.

Negativet til dette bildet - en glassplate - ble funnet av Møller i Riksarkivet på Akershus.


Kjært barn har mange navn, heter det. Det gjelder f.eks. Gamlebrekka i Pukkestad, som i tur og orden også har vært kalt Brekka, Brakkebakken, Gamleveien, Pukkestadveien. Det nåværende navn, Bakkegaten, fikk vi i 1936. Men dette er ikke noe godt gatenavn i en kommune hvor det finnes flere gater som går i bakke. Som gatenavn i Pukkestad har det heller ingen historisk tradisjon. Den som nå har bodd der lengst, Peter Salomonsen, ivrer sterkt for å få det gamle navn Gamlebrekka tilbake, og den som skriver disse linjene, er enig i dette.

Selv bodde jeg der fra 1911; jeg var da to år gammel, og kom til å bo der i ca. 30 år. Barndomshjemmet er fremdeles i familiens eie.

I min tid sa vi aldri annet enn Gamleveien. Denne variasjonen av navnet kom i bruk noen år før 1. verdenskrig, da Sandefjord kommune anla den nåværende Pukkestadveien. På folkemunne ble den nye veien i Pukkestad aldri kalt annet enn Nyveien. Derfor ble det naturlig å si Gamleveien og Nyveien. At folk ellers i byen sa Gamlebrekka, likte vi dengang ikke, fordi vi syntes dette navnet ledet tanken hen på noe gammelt og fattigslig. Jo, gammelt og rart var det nok der vi bodde, i mondene omgivelser som Hystadveien, Kathrineborg og Kathrineborggaten; men fattigslig, nei. For selv om det langt fra var noen velstand i de små 12 - 13 hus med de barnerike familiene, så var det strevsomme og bra mennesker; mennene tjente til livets opphold for seg og sine ombord i seilskuter, på verftene eller på hvalfangst. Et par var håndverkere, og vi hadde selvfølgelig - som de fleste andre eldre bydeler i Sandefjord - et par svenskefamilier. De fleste av dem bodde for øvrig i Grønli og i Bugården.


Gamlebrekka - den nåværende Bakkegaten - er ikke lang; den går fra Hystadveien opp til Kathrineborggaten, og ble anlagt lenge før ethvert reguleringsvesen med tilhørende linjal. Husene er nok ombygd og modernisert, men den midtre delen har fremdeles et alderdomlig preg. Hus nr. 3 er pietetsfullt restaurert, og har fått Foreningen Gamle Sandefjords bevaringspris.

Fra århundreskifte ble Gamlebrekka trukket inn i et mer moderne og livlig byområde, idet Hystadveien ble tatt i bruk 1903/04, Nyveien og Kathrineborggaten noe før 1. verdenskrig. De eldste hus i Gamlebrekka er sannsynligvis kommet opp i tiden mellom 1800 og 1850.

Fra min tidligste barndom i Gamlebrekka husker jeg den svære møllesteinen som vi fremdeles har bevart. Den lå som en «tram» utenfor vår kjøkkendør. I den tiden var det ingen særlig interesse for den slags gamle ting. Av møllesteinen var det mange rundt om, dessuten var de så umedgjørlige og tunge at folk bare lot dem ligge der de lå. Det er lite sannsynlig at møllesteinen hjemme hos oss var fraktet dit fra et sted langt unna.
Da jeg for noen år siden kikket på et gravearbeid hos Lillian Eriksen i Bakkegaten 9, oppdaget jeg ca. halvannen meter nede i et digert hull litt av en dreneringsgrøft av stein, dessuten noen svære steinheller som kunne tyde på at det her har vært fundament for bekkekvern. Det slo meg da at kvernsteinen fra min barndoms gårdsplass opprinnelig har hørt hjemme her. Avstanden er bare ca. 30 meter. Og terrenget kan tyde på at vi her har hatt en bekk med vanntilførsel fra Virik og Hauan.

Teorien er i alle fall interessant!
Det er idag ikke mulig å finne ut eksakt hvor gammel Gamlebrekka er. Men vi vet i alle fall at før år 1800 hadde vi fire ferdselsveier som forbandt Sandefjord med uteverdenen. Disse veiene har jeg fortalt om i mitt lokalhistoriske verk om Sandar, og skal ikke ta det opp her. Men en av disse fire veiene vil jeg nevne, nemlig den som gikk fra ladestedet Sandefjord, opp Gamlebrekka til Virik - Kjelberg -Haugen - Amundrød. Der lå en av Raveiens viktige skysstasjoner, og dette bidro nok til at veien over Gamlebrekka og Virik ble brukt. Ellers bør vi nok minne hverandre om at kjøreveiene på 1700- og tildels 1800-tallet ofte var skrøpelige kjerreveier, bare brede nok til at to bønder med hver sin hest og vogn kunne passere hverandre.

La oss da til slutt filosofere litt over navnet Gamlebrekka. Ordet brekka betyr simpelthen bratt bakke, og det kan være forståelig at bakken i Pukkestad har fått navnet Brekka. Litt mer innviklet blir det jo når vi vet at en av de to gamle plassene (kanskje husmannsplasser) i området Pukkestad/Hauan het Brekka. Jeg har i mitt bind Ill av verket «Sandar» antydet at plassen Brekka kan være identisk med Peter Salomonsens hus i Gamlebrekka (Bakkegaten), eller rettere sagt innbygd i dette huset. Salomonsen forteller at den eldste del av grunnmuren viser detaljer som tyder på en meget høy alder.

Kanskje navnet Brekka først er blitt knyttet til plassen, og deretter gått over til å bli navn på veien. I en periode finner vi nemlig navneformen Brekkebakken, og i denne sammenstillingen kan brekke ikke bety bakke. Norskamerikaneren Adolph Jacobsen har i dagbladet «Vestfold», årgang 1934, fortalt om sine barne- og ungdomsår i Sandefjord, og han bruker formen Brekkebakken i Pukkestad. Dette skulle altså være vanlig i 1880- og 1890-årene.
Men det beste av alle disse navn er Gamlebrekka.

 

Kilder:
Pukkestad som område er bare sporadisk omtalt i Knut Hougens «Sandefjords Historie». Lorens Berg har i sin bygdebok «Sandeherred» en artikkel om Pukkestad gård, men lite om bebyggelsen utenom gårdsbruket. Ellers finnes en artikkel om Pukkestad i Vilhelm Møllers «Sandar» bind III.

Vi henviser for øvrig til militærkartet fra 1801, og dokumentet «Militairisk Beskrivelse» fra 1805. Det finnes i Sandefjord Bibliotek, men er ikke til utlån.

 


Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 30.01.09