Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Einar Østmo: Steinalderboplassen på Auve

Gruppe 1.1, høsten 1983

Auve - utgravinger

Fra utgravningene på Auve i 1980. Foto: Universitetets oldsaksamling.


For 4500-5000 år siden, i yngre steinalder, ser det ut til at kystene i det meste av Skandinavia var befolket av mennesker som ernærte seg av jakt og fangst på land og sjø. Samtidig ble det drevet et primitivt jordbruk i sandjordområdene lenger inne i landet.

Siden 1976 har det vært drevet arkeologiske utgravninger på en av fangstfolkenes boplasser fra den gang på Auve på Vesterøya i Sandefjord. Boplassområdet, som nå ligger rett inntil Vesterøyveien mellom Langeby og Vøra, omtrent 23 m over havet, lå kloss i strandkanten da det var bebodd i steinalderen, fordi havet sto så meget høyere da. Såvel beliggenheten som de usedvanlig rike funnene viser med all tydelighet at fangstmulighetene på sjøen var hovedgrunnen til at folkene holdt til der. Særlig er det de omkring 30.000 dyrebeinfragmentene som viser hva folk levde av. Bortimot halvparten av dem som har kunnet bestemmes, har vist seg å stamme fra sel og småhval. Dertil finnes det bein av forskjellig slags fisk - mest torsk og kolje - og mange slags sjøfugl. På land var steinalderfolkene særlig ute etter pelsdyr som oter og bever, men de drev også jakt på hjort og småvilt. Av stor interesse er videre funnene av bein av husdyr, nærmere bestemt hund, ku, sau og svin.

Hvordan folk innrettet seg med utstyr til fangst og annet, vet vi også litt om. Båter, som vi må tro at de hadde, har vi riktignok ingen spor etter. Men hundrevis av hele og ødelagte pilespisser av flint og skifer viser nok en viktig side av fangstteknikken. Av bein foreligger det en enkelt harpun og en bit av en fiskekrok. Steinredskapene omfatter ellers økser av flint, skrapere, kniver, bor og andre småredskaper, slipesteiner av kvartsitt og pimpstein foruten en del mindre klart utformede saker.

Mat og annet (tran?) ble oppbevart i keramikk, leirkar, som det er funnet titusenvis av fragmenter av. De har vært laget i mange forskjellige størrelser, de største kan ha rommet mellom fem og ti liter. De fleste av karene har vært dekorert med innstemplede mønstre, og ved hjelp av dem kan vi spore hvilke kontakter folkene på Auve hadde med andre områder i Norden, fordi de kan finnes igjen i mer eller mindre lignende former i et område som iallfall strekker seg fra Østersjøkystene til Vestlandet. Derfor må det ha eksistert en eller annen form for kontakt mellom folk innenfor dette ganske store området.

Det viser i og for seg flintøksene også, for de er antagelig laget i Syd-Skandinavia og «eksportert» nordover ved byttehandel. Ca. 10 funn av ravperler vitner også om kontakt med folk på den andre siden av Skagerak.

Det er allikevel ennå meget vi ikke vet, f. eks. om hvordan folk bodde eller var kledd, for ikke å snakke om hvilket språk de talte og hvilke guder de trodde på. Vi vet heller ikke om de holdt til fast på boplasser som den på Auve hele året, eller om de bare kom dit i bestemte sesonger.

Vi kan tenke oss at samfunnet var organisert i stammer, at det fantes faste regler for fordeling av plikter og rettigheter mellom menn og kvinner og mellom unge og gamle. De rike funnene viser at de hadde en på sitt vis rik kultur, og at livet som fangstmann ved Vestfoldkysten i steinalderen kanskje ikke var så dårlig.

På boplassområdet er det i dag ikke noe å se til selve boplassen - de groper og grøfter som er der, er det arkeologene som har laget. Men man kan se hvordan stedet ligger i landskapet, og med fantasiens hjelp forsøke å forestille seg hvordan livet var der for nærmere fem tusen år siden.

 

LITTERATUR:
Einar Østmo: Vestfolds funnrikeste boplass fra steinalderen. Vestfoldminne 1981, side 33-42.
Spesiellt interesserte kan lese om lignende funn i Arne Skjølsvold: Slettabøboplassen. Et bidrag til diskusjonen om forholdet mellom fangst- og bondesamfunnet i yngre steinalder og bronsealder. Stavanger 1977.

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 21.01.09