Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Tollnes, Roar L. Bautaen på Kamfjordvarden 

Gruppe 1.2, høsten 1982

Bautaen på Kamfjord

Bautaen som den sto på Kamfjordvarden. Steinen er 145 cm høy, 70 cm ved foten og nær 55 cm ved toppen. Den er av den lokale steinart på stedet. Den avbildede siden har innskriften 1789-1889, et inntegnet anker og bokstavene KM, hva nå disse står for. Foto: Roar L. Tollnes, 26.12.1953.


Søndag 23. juni 1889 innbød Sandehereds Samtaleforening og Sandehereds- og Tjødling Læseforening til folkefest til 100 års minne om den franske revolusjonen, «revolusjonsfesten» som den også ble kalt. Festkomiteens formann var Fredrik Enge, ennå ikke fylt 25 år, senere lensmann i Sandar gjennom mange år.

Det ble lagt opp til en storstilt fest med avduking av en bauta som det bokstavelige høydepunkt og med Kamfjordvarden som sted for bautaen. Varden hadde alt lenge vært blandt de anbefalte turmål for gjestene ved Sandefjord Bad.

Festen i 1889 foregikk i vakkert sommervær, juni var dette året meget varm. Lokalavisen «Vestfold» (—frisindet Blad — udkommer hver Tirsdag, Torsdag og Lørdag. Koster 1 Krone Kvartalet.»—) hadde på forhånd annonser for festen 13., 18. og 22. juni, mens derimot den andre lokalavisen «Sandefjords Tidende» var uten disse. Begge avisene har referater tirsdag 25. juni, og leseren får et sterkt inntrykk av at det er to forskjellige folkefester som omtales. Avisene er imidlertid enige om at festtoget startet fra Sandefjord brygge kl. 3 om ettermiddagen med musikk i spissen. l spissen var også Fredrik Enge med et rent norsk flagg. Toget marsjerte til festplassen ved foten av Kamfjordvarden. Den ene avisen forteller om en festplass smykket med rene norske flagg og et fransk flagg, mens den andre avisen forteller at plassen var «tarvelig og smagløst dekoreret» samtidig som «Talerstolen var belemret med et gammelt Stykke Seildug, og Musiken formaaede heller ikke at bøde paa de øvrige Mangler.»

«Marseillaisen» ble gjentagne ganger spilt under marsjen, og vel framme ønsket festkomiteens formann velkommen, og i følge den ene avisen — «tog i Vei saa mange kom paa den Tanke, at Ullmann i sidste Øieblikk havde svigtet og overdraget til Enge at holde Festtalen.» Så var det ikke. Stortingsmann Viggo Ullmann talte om den franske revolusjonen og avsluttet i følge «Vestfold» med å si: «Friheden behøver nu ikke længer at kjøbes med Blod — det er Væksten i de 100 Aar — og tro l mig, den Tid vil komme da Bajonetternes Tid er forbi! Men Følelsen af, hvormeget vi har at takke det franske Folk for, vil vi, som er samlet denne vakre St. Hanskveld til et stort Minde, samle i et: «Leve det franske folk!»

Etter nok en avspilling av «Marseillaisen» kom flere talere. Losoldermann Storm talte over «det store Løsen Frihed, Lighet, Broderskab» og leste opp et telegram som skulle sendes til den franske president Sadi Carnot:
«Befolkningen i Sandefjord og Omegn, Norge, forsamlede for at høitideligholde 100 Aarsfesten for den store Revolution, sender Dem sine Lykkeønskninger og beste Ønsker for det franske Folk.»

Tross disse lykkeønskninger måtte Marie Franzois Sadi Carnot dele skjebne med andre presidenter. 11894 ble han myrdet av en italiensk anarkist. Etter Storm var lærer Eftestøl på talerlisten før forsamlingen bega seg opp til Vardens søndre topp. «Her var der opreist en Bautasten, der før Avsløringen var smagfuld dekoreret med en Seilduksfille». Storm talte og avduket bautaen mens han minnet om betydningen av de tre årstallene på steinen: 1789-1814 — 1889, i rød maling — «rød maatte den selfølgelig være». «Den (steinen) saa noksaa kjæk ud efterat Tæppet kom væk,» forteller Vestfold.

Kemner Hanssen talte om vardenes betydning tidligere i vår historie. Bautaen skulle minne ettertiden om å holde vakt for friheten. «Saa atter ned for at sætte til Livs en del Taler.» Lærer Kvam utbragte et «Leve Henrik Wergeland» og redaktør Klaveness talte før ordet ble erklært fritt. Redaktør Steen lot seg ikke nøde lenge. «Han hævdede, at det vi trængte mest til var ikke den Frihed, som de foregaaende Talere havde priset i saa høie Toner: men det var den indre- Frihed, vi trængte, og havde vi den saa kunde vi leve lykkelig selv under et russisk Tyrani.»

Senere fulgte andre taler av Kvam, Hegna, Enge o.fl. før dansen, som i begynnelsen gikk noe tregt, men senere med liv og lyst. «Naar Musiken pauserede, erstattedes den af en Mundharmonika. Festen sluttedes Kl. 12.» Regnskapet for festen viser 630 solgte billetter à 25 øre for voksne og 60 à 10 øre for barn.

Under siste verdenskrig la den tyske okupasjonsmakten beslag på Kamfjordvarden. På festplassen ved foten av fjellet ble det satt opp en mannskapsbrakke. På toppen ble det sprengt ned for en radiostasjon, kamuflert med torv på taket. Et utsiktsplatå ble bygd og kanonstillinger plassert flere steder. Toppen og veien opp ble sikret ved hjelp av store mengder piggtråd.

Men bautaen fikk stå i fred i denne ufredstiden.

Nå har vandaler maktet å vippe steinen ned, og i flere år har den ligget nedrast, brukket i to deler. Enkelte initiativ for å få den tilbake på plass og restaurert synes å ha vært slag i luften.

Kamfjordvarden er kommunalt friområde, forært av den tidligere eieren, kontorsjef Jens Ytterbøe.

Bautaen på Kamfjord

Gjennom ufredsårene 1940-45 sto bautaen på sin plass. I bakgrunnen sees rester av de senere fjernede tyske installasjonene. Foto: Ivar Tollnes, slutten av 1940-årene.

 

KILDER:
Laug,Kr.: «Minneskrift om lensmann Fredrik Enge.» Utgitt etter initiativ av avholdslaget Vennskap, 1964, s. 12 — 16.
Lokalavisene «Vestfold» og «Sandefjords Tidende» 25.6.1889.



 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 26.01.09