Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Henrik Sandberg: Den gamle husmannsplassen Øvre Myra i Solvangveien 8

Gruppe 5.1, høsten 1981

Øvre Myra

Peder Olav Hansen var den siste som drev hus­mannsplassen Øvre Myra. Foto: Henrik Sandberg, 1965.


Sandefjord er vel en av de få byer som fremdeles har gamle husmannsplasser i tettbebyggelsen. I Nybyen ligger både Øvre og Nedre Myra. Den første i Solvangveien 8, den andre i Schanches gate 1, begge i kort avstand fra hverandre på det gamle Prestetraets grunn. Øvre Myra, i sin tid også kalt Sillebæk, er den best bevarte. Ja, den ligger der i dag uforandret fra 1800-tallet, og det er den som her skal få en nærmere omtale.

En husmann var kort fortalt en jordarbeider som på visse vilkår hadde rett til å bruke en del av en gårds jord med hus. Husmannen hadde arbeidsplikt på hovedgården. I dette tilfelle på prestegården i Sandeherred, som i eldre tider hadde flere husmannsplasser under sitt gårdsbruk.

Peder Olav Hansen hadde tatt vare på en husmannskontrakt for Øvre Myra, undertegnet av prost P. Pavels, 16. oktober 1844. Den hadde følgende ordlyd (her i ny rettskrivning):

Prost Peder Pavels overenskomst med Ole Hansen om bruken av plassen Øvre Myra og de forpliktelser som følger dermed.

«Jeg prost Peder Pavels, sogneprest i Sandeherred, gjør herved vitterlig at jeg på min embedstid har festet og hermed fester til den velaktede mann Ole Hansen, den Sandeherreds prestegård tilliggende plass Myra kallet, hvilken har vært brukt av hans avdøde foreldre.

De vilkår under hvilke denne plass hermed overdras til Ole Hansen er følgende:

1. Han skal årlig erlegge til Sandeherreds sogneprest for bruk av plassen 8 spesidaler, som innen oktober måneds utgang skal være betalt.
2. Han skal videre svare årlig 2 arbeidsdager i slåtten og 2 i skuren.
3. Han skal holde og bekoste gjerde om plassen uten dertil å ta av prestegårdens skog —bare der prosten tillater ham å hugge eller å ha kreatur.
4. Han skal tillike med andre husmenn årlig hjelpe med å gjerde om prestegårdens skog og utmark samt å utføre det påbudte kårarbeid, alt uten betaling.
5. Han skal mot daglønn, når begjæres, komme og arbeide på prestegården fremfor noen annen.
6. Han skal ikke uten sogneprestens vidende og samtykke innta noen, likeså heller ikke holde vannføring eller deslike samlinger, eller la det rinne vann av gården.

Endelig skal han av denne festeseddel meddele meg en revers i hvilken han forplikter seg til å oppfylle de foranstående betingelser under sitt festes fortapelse.

Sandeherreds prestegård, 16. oktober 1844.
Under min hånd og segl.
sign. P. Pavels.

 

Publisert innen retten ved det alminnelige lov-, saks- og skatteting for Sandeherreds tinglaug, den 11. mars 1845, i justisprotokollen samt i skjøte- og festeboken pag. 870 innført. sign. M. Olsen».

Senere ble kontrakten fornyet med enkelte endringer i 1847 og 1860, i 1877, 1899 og i 1908 til Peder Olav Hansen, som da overtok.

Det vil i denne korte oversikten føre for langt å gå i detaljer. Jeg vil derfor anbefale den som ønsker flere opplysninger, å lese den oversikten jeg ga i Sandefjord-Museenes årbok 1976-78, side 2-8.

Under fru Hansens beretning på side 7 i årboken skal det stå: Hans og Johanne i stedet for Peder og Margrete.
Vi kjenner brukerne av øvre Myra fra ca. 1770. Disse er som følger:

1770 til 1786: Jan Jenssøn og Else f. Thoresdatter.
1786 til 1802: Rasmus Hansen og Christine f. Jørgensdatter. Fra 1790 Else f. Thoresdatter. 
1802 til 1804: Henrik Jahnsen og Kari f. Rasmus Hansen.
1804 til 1844: Kari Jahnsen, senere Kari Olsen
1844 til 1864: Ole C. Hansen og Marte Andersdatter.
1864 til 1899: Marte Andersdatter og Hans Pedersen.
1899 til 1908: Hans Pedersen og Johanne f. Hansen.
1908 til 1974: Peder Olav Hansen og Margrete Karoline f. Eliassen.
1974 døde Peder Olav Hansen 90 år gammel. Eiendommen ble da overtatt av Hans Myhra, som døde i 1980. Fru Ingrid Myhra er i dag eier av denne gamle husmannsplassen av historisk og antikvarisk verdi for fremtiden.

Fru Margit Hansen fortalte meg for noen år siden følgende historie:
Her bodde vi i det lille huset i mange år sammen med Hans og hans kone og flere av deres barn. Med far og mor og mine 3 søsken var vi 5 som bodde på 1 kammers. Hans og Johanne hadde 4 barn, som holdt til i stua. Så hendte det etter den store brannen i Sandefjord i 1900, at det ble vanskelig å finne plass til en familie, også med 4 barn. Da flyttet Hans og Johanne med sine barn på loftet og overlot stua til den nye familien som bodde her i nesten 2 år. Tre familier med felles kjøkken på en liten husmannsplass i vennskap og stor fordragelighet. Ja, her var det virkelig hjerterom som også skaffet husrom.

Omkring århundreskiftet var det hest, ku, griser, høns og til og med flere sauer på Øvre Myra, et trivelig sted, forteller fru Hansen. Det var vannpost i sydenden av eiendommen mot Tidemands gate, med travle vaskedager for mange familier. I Ruklabekken, like i nærheten, var det badevann og ørretfiske i idylliske omgivelser, vinterstid med skøyteis på bekken.


Plantegning
Etasjeplan 1975. Kammerset hadde tidligere samme utstrekning som kjøkkenet, og nedre del (til venstre på tegningen) er oppført i bindingsverk. Søndre del er tømret. Oppmåling Arkitektfellesskapet.

KILDER:
Fra samtaler med Peder Olav Hansen, Hans Myhra, fru Margit Hansen og lektor Vilhelm Møller.

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde tillatt.

Sist oppdatert 07.02.09