Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Roar L. Tollnes: Sandar kirke

Gruppe 5.6, høsten 1980

Sandar kirke

Sandar kirke med det opprinnelige tårnet som sto til 1868. Foran kirken ligger prestegården fra 1847.


15. august 1792 ble Sandar kirke innviet. Den fikk navnet Frederiks kirke etter Frederik VI, som ved kirkens vigsling ikke var konge, men regent under farens sinssykdom. 2 år tidligere var den gamle, og sterkt forfalte, steinkirken fra middelalderen revet.

Etter kongelig tillatelse ble den nye kirken bygget av tre. Larviksgreven Christian Ahlefeldt Laurvigen og sønnen Frederik bekostet oppførelsen heter det gjerne. Kirken kom grevene på rundt 10.000 riksdaler. Bygdens bønder måtte også betale i og med at de vegret seg for pålagt pliktarbeide.

Grevens byggmester Horn sto for oppførelsen. Tegningene ble utført etter hvert som arbeidet gikk framover. En byggmester Lind tegnet innredning og inventar. Byggearbeidet tok to år. Kallsboken forteller om kirken: «Den regnes af Skjønnere for den smukkeste Landsbykirke i hele stiftet.»

Kirken er, som flere av samtidens norske kirker, bygget med korsformat plan. Tårnet er reist foran nordre (nord-østre) korsarm. Det er oppført i kraftig bindingsverk, mens kirken forøvrig er laftet med flathogd tømmer synlig i interiøret. Hele kirken er utvendig kledd med raftepanel og brede, profilerte, rafter (overtiggere) understreker det tidstypiske. Kirken står i dag hvitmalt. Taket er tekket med sort, glasert tegltakstein. Tidligere var det vanlig rød stein.

Tårnets øvre åttekantede del med den spisse spiravslutningen er ikke opprinnelig. Det ble tegnet og oppført 1868 av Stokkebonden A. Thorød.

Det første tårnet hadde sansynligvis en noe lavere tårnfot. En «vektergang» med rekkverk på toppen av tårnfoten førte rundt et kvadratisk oppbygg i panelt bindingsverk. Det hadde sirkelrunde vinduer og var avsluttet med en halvkuleformet kuppel. Ved spesielle anledninger kunne vektergangen nyttes av kor og orkester. Ved 1814-jubileet 17. mai 1864 ble det framført «tyende Nationalsange» fra vektergangen. Kallsboken antyder inspirasjonskilden: «Ved den nordre Ende har den et Taarn og en Vægtergang likesom Frederiks nye Kirke paa Kristianshavn.» (Egentlig Frederiks Tyske Kirke, innviet 2/12 1759, fra 1899 er navnet Christians kirke, en av Københavns mange kirker.) De to kirkene har interessante fellestrekk også ved altrenes arkitekturdetaljer.

For stilinteresserte anbefales en tur til «Jesu Kirke» (Østsiden kirke) i Porsgrunn. Den er vigslet 10/7 1760, «— den anseeligste Kirke som af Træ er bygget i det hele Amt». Mens rokokkoen med innslag av senbarokk dominerer interiøret her, kommer vi med Sandar kirkes interiør over i en helt annen stil, Louis-seize, med atskillig strammere linjeføring. Kallsboken sier: (Etter) «nyeste Smag ziret og malet.»

Korpartiet i søndre korsarm domineres av altertavlen med sidestilte forgylte søyler og en markert arkitekturbekroning.
Kirken har gallerier i to høyder. Inn mot midtpartiet ved venstre side av koret er prekestolen plassert i høyde med 1. galleri. Tilsvarende plassering mot øst har den tidligere «grevestolen». I en rund medaljong på brystningen finnes grevens initialer, FAL.

Kirken har hele tiden hatt orgel plassert i nordre korsarm på nivå med 1. galleri. Prost og sokneprest (i Sandar 1775-1799) Andreas Larsen Schelven, som sterkt hadde ivret for den nye kirken, ga personlig halvdelen av orgelets byggesum. Nåværende orgel er kirkens fjerde.

Fargene i interiøret har skiftet, men er fra 1929 de opprinnelige: 2 grånyanser med innslag av gull i lister. Det store himlingshvelvet av slettpløyd bord står blåmalt.

Benkene har også gjennomgått endringer. De enkelte gårdene hadde sine faste plasser, fastlagt i et reglement fra 1793: «Landalmuen som bruger og bebor Gaarder i Sognet og giver Tiende til Kirken, nyder frie Stole i de aabne Stole paa Kirkegulvet, nemlig: Mand og Hustru, men det er ingenlunde tilladt at tage deres voksne Børn eller nogen fra Sandefjord i disse Stole til Fortrængsel for de andre i Stolen, -.» De innelukkede stolene, pulpiturene, som fortsatt finnes like ved inngangene, var mot vest bestemt for «unge Karle fra Landet» og mot øst for «alle ugifte Bønder-Piger.

Eiendomsretten til kirken gikk fra 1. januar 1838 over fra det tidligere grevegodset til sognets «almue».

 

LITTERATUR:
Berg, Lorens: Sandeherred. En bygdebok. 1918.
Sandar kirke 1792-1942. Et minneskrift til kirkens 150-årsdag 15. august 1942. 
Sandar kirke. Et minneskrift til 175-årsdagen 15. august 1967. Red. Th. Østenstad. 
Sandefjord Bymuseum. Årbok 1959-1960.
Sandar menighetsblad nr. 7, 1967. (En av artiklene — om orgler og organister — er gjengitt i Sandefjords Blad 4/8 1967.)
Arkivalia av forskjellig slag finnes i flere arkiver.



Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt

Sist oppdatert 24.02.09