Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Vilhelm Møller: Gamlestua på Tørrestad

Gruppe 5.1, høsten 1980

Gamlestua på Tørrestad

Foto: Roar L. Tollnes, 1980


De siste tiårs ekspansive utbygging av Sandefjord og Sandar har visket ut mange spor fra tidligere generasjoners kultur. Men la oss glede oss over at verdifulle minner fra fortiden er bevart, og la oss intensivere vårt arbeid med å verne om dem!

I Sandefjords tettbebyggelse finnes ennå flere bevaringsverdige bygninger, og sansen for å verne om dem er blitt mer og mer levende. Det samme kan nok sies om bebyggelsen i jordbruksområdene i det tidligere Sandar, selv om nyere driftsformer har ført til store endringer i gårdsbrukenes driftsbygninger; samtidig har urbanisering og nye levevilkår ført til ny stil og ny standard i våningshusene. De gammeldagse bondegårdene, og de små «stuene», hva enten de tilhørte husmenn eller andre i små kår, er på rask vei ut.

l denne omformingens tid har Sandar Historielag blitt eier av en slik liten stue, Gamlestua på Tørrestad, et interessant og verdifullt kulturminne fra 1800-tallets Sandar. Det lille røde huset med de knøttsmå rommene kan på sin egen måte fortelle om mennesker i helt andre kår enn oss. De kjente så visst ikke til lønnstariffer, arbeidervern eller trygder. For familiene i de små stuene kunne nok dagen arte seg som en kamp for å overleve, og ofte fikk de nok sanne det gamle ord: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.

Men Gamlestua, med de minner som knytter seg til den, kan også fortelle om lyse sider ved tilværelsen, om gleder som vi i vår generasjon kanskje ikke har, fordi vi har glemt den gamle sannhet om at nøysomhet er en verdifull egenskap.

Det er ikke så meget vi vet eksakt om Gamlestuas eldste historie. Men la oss ta med det vi kan dokumentere:
Ca. 400 m rett vest for Gamlestua lå det fra gammel tid et småbruk som kaltes Madsegodset; borgermester Anders Madsen i Tønsberg hadde nemlig fra 1667 fått bygselsrett over halve Tørrestad nedre, og etter hans død gikk de mange Madsegårdene i søndre Vestfold over til et legat som bar Anders Madsens navn. Fra 1874 drev den 34-årige Antoni Mikkelsen og hans kone Kristiane dette småbruket. Men etter tvangsauksjoner i 1878, 1879 og 1881, da lensmannen til sist tok den eneste kalven, sengebenken og symaskinen, måtte familien gå fra gården. La oss minne om at årene fra 1875 til 1890 var en forferdelig økonomisk depresjonsperiode, med utallige konkurser og familiære tragedier. I 1884 flyttet da Antoni og Kristiane inn i Gamlestua, der Antonis foreldre sannsynligvis hadde bodd — kanskje fra slutten av 1830-årene. Når stua var blitt bygd, har det ikke vært mulig å få rede på.

Da Antoni og Kristiane overtok Gamlestua, var det ca. 2 mål jord til eiendommen. Stua inneholdt et rom og kjøkken. I kjøkkenet var det jordgulv, gråsteins grue, og en stor steinhelle foran den. Antoni fikk satt huset i bedre stand, og fikk et kammers ved siden av kjøkkenet. Antoni og Kristiane hadde jo mange barn: Mikal, Martin, Klara, Sigmund, Aleksander, Johannes, Lena, Theodora. De måtte tidlig ut og gjete på gårdene, 8-9 år gamle. Antoni drev en del som bygdeskredder, men arbeidet for det meste rundt om på gårdene, helst Haughem og Brekke. Han var en flittig kirkegjenger, og syntes ikke det var langt å gå til Sandar kirke og hjem igjen på søndagene.

Kristiane døde i 1909, 54 år gammel; Antoni døde i 1922, og begge ligger begravet på Sandar gamle kirkegård.

LITTERATUR:
Nedre Tørrestads gårdshistorie finnes i Lorens Bergs bygdebok «Sandeherred», der Madsebruket («Madsegodset») er omtalt s. 203, Antoni Mikkelsen s. 204.

Se ellers Vilhelm Møllers «Sandar» bind I, om grend og gård på Tørrestad 1850-1970.
Den økonomiske depresjonstiden fra midten av 1870-årene er omtalt i Knut Hougens «Sandefjords Historie» bind II s. 147 f.

Interessant bakgrunnsstoff for forståelsen av de sosiale kår på landsbygda på 1800-tallet finnes i Sverre Steens bok «Drømmen om frihet» (Cappelen 1973), spesielt i avsnittet «Småkårsfolk og storkarer».


 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

Sist oppdatert 08.04.09