Sandefjord bibliotek

Til historielagets hjemmesider

Til Innholdsfortegnelsen

KULTURMINNER

Utgitt av SANDAR HISTORIELAG, Sandefjord


Vilhelm Møller: Gravfeltet og steinkretsen på Elgesem

Gruppe 1.1, høsten 1980

Elgesem

Elgesem med gravhauger borte under trærne og den monumentale skipssetningen. Den symbolske meningen kan være noe uviss. 

Foto: Fotograf Bryn først i 1930-årene.


Det er ikke usannsynlig at områdene langs Raveien fra Fevang i nord til Langåker i sør har vært en sammenhengende rekke gravhauger. Mange av dem er i løpet av de siste to-tre generasjoner blitt ødelagt ved nybrott, veibygging og andre radikale inngrep i naturen. Men en god del er heldigvis bevart, og det står til oss om vi skal kunne overlevere disse verdifulle fornminner til neste generasjon.

Et av de godt bevarte gravfeltene finner vi på Elgesem, rammet inn av en vakker steingard og med en solid port som fører inn til det fredede området. Det attraktive ved dette feltet forsterkes ved den meget severdige steinkretsen, formet som et skip. De høye bautasteinene i hver ende illuderer som for- og akterstavn. Stedet er således blitt et fint blikkfang for forbipasserende, og stundom hender det vel også at enkelte av vårt 20. århundres travle og stressede mennesker stanser opp, og lar tankene fare et eller to tusen år tilbake i tiden. Det er vel ikke mer enn naturlig at steinkretsen vekker størst interesse; av gravhauger har vi jo fremdeles mange, men en steinkrets av denne art finnes det innenfor vår kommunes grenser bare denne ene. La oss i denne forbindelse nevne Istrehågan i Tjølling — i luftlinje bare noen kilometer fra Elgesem — en av Vestfolds store arkeologiske severdigheter, bl.a. med to skipssettinger, hvorav den ene er av imponerende dimensjoner. Ellers forteller arkeologen, konservator Elizabeth Skjelsvik, at vi i Norge har ca. 30 skipssettinger, og av dem ligger 6 i Vestfold. Om det opprinnelig har eksistert flere av disse monumentale fornminner, får bli et åpent spørsmål. Men vi vet i alle fall at folk i uvitenhet ofte har fjernet stein i slike steinsettinger, for å bruke dem i grunnmur under hus eller som fundamentering under veibygging.

Ifølge historikeren Jens Edv. Kraft ble det på Elgesem i 1822 konstatert at mange av steinene i skipssettingen var fjernet; opprinnelig skulle det ha vært noen og tretti steiner, dessuten en bautastein i hver ende. Senere het det at i 1848 var det bare 6-7 igjen. Også antall hauger var betydelig redusert.

SkipssteinAntikvar Nicolay Nicolaysen (1817-1911) — kjent fra utgravningene på Fevang i 1870 og senere Kongshaugen på Gogstad — foretok endel undersøkelser på Elgesem i 1870. I steinkretsen fantes det da bare 7 steiner tilbake; en av disse var veltet overende. Det mest interessante funn gjorde Nicolaysen i en gravhaug, da han rett under torven fant en helle av grov granitt med runeinnskriften alu, rimeligvis en magisk formel, og kanskje identisk med første del i navnet Elgesem. Tydningen av alu skal være «en fredet, hellig plass». Hellen ble i sin tid oppsatt i Universitetets hage, men er senere plassert i Vikingskipshuset på Bygdøy. Siden antikvar Nicolaysens tid er gravfeltet på Elgesem undersøkt flere ganger. En rekke av de funn som er gjort, viser at de spenner over et langt tidsrom, fra århundredene før Kristus til vikingtiden.

Med sin beliggenhet så nær veien, og uten regelmessig ettersyn, ble gravfeltet på Elgesem utsatt for ødeleggelse og forfall. Denne bedrøvelige tilstand varte helt til 1930. Sandefjordsmannen, skipsreder og konsul, Lars Christensen tilbød seg da å restaurere den mest interessante del av gravfeltet med skipssettingen. Rundt et område på ca. 10 mål anla man den steingarden og inngangsporten som er nevnt ovenfor. De manglende steiner i skipssettingen ble erstattet av markører. Ved skjøte i 1936 overtok så kommunen eiendomsretten til området.

 

LITTERATUR :
Vestfolds oltidsminner, Oslo 1943.
Magister Fredrik Gaustad: Sandars forhistoriske materiale, se Gunnar Christie Wasbergs Sandar Bygdebok.
Vilhelm Møller: Sandar. Grend og gård 1850-1970. Bind I.
Antikvar Nicolaysens rapport om utgravningene på Elgesem finnes i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1870.
Fra S. A. Sørensens bok «Sandefjord og omegns industri».

 

Bruk av stoffet med angivelse av kilde er tillatt.

 

Sist oppdatert 02.02.09