Sandefjord bibliotek

Søk i bok- og mediabasen

Logg inn i MappaMi
Logg inn
Bibliotekets tjenester Veiledning til bibliotekets samlinger Arrangement og utstillinger på biblioteket Til Barnebibliotekets tilbud og tjenester Selvbetjening av bibliotekets tjenester Spør oss Alfabetisk innholdsregister A-Å
Tilbake til Dorotheas hovedside

Dorothea von der Lippe Christensen

Bilde fra "Skolekjøkkensaken gjennom 50 år"

 

SMAKEBITER FRA "HUSSTELL":

Om boligen

Oppskrifter

 

PDF-UTGAVER:

Husstell - gå til pdf-utgave

 

 

 


Dorothea von der Lippe Christensen

1847-1908


GODE RÅD

 

Kaffe


Kaffe fåes av frukten på kaffetreet. Bønnene inneholder et giftstoff som heter coffein. Kaffe virker oplivende likesom te, men inneholder ingen næring. Brukes den for ofte og for sterk, er den skadelig. Barn under 15 år burde aldri drikke kaffe. Kaffe bør helst drikkes på mett mave, ikke til eller istedenfor mat. Kaffe hindrer søvn, virker på hjerte og nerver. Der innføres kaffe for mange millioner om året, og folk ødelegger ofte nervene sine fra barndommen av ved uforstandig kaffedrikking. Nysilt melk, varm melk og bygg- eller havresuppe er bedre morgendrikk for barn enn kaffe. Mere enn 2 ganger om dagen bør kaffe ikke drikkes av voksne folk. Byggkaffe (kneipkaffe) er uskadelig.

Å brenne kaffe. Blanding av Java og Liberia gir god kaffe. Riokaffe er dårlig. Vask bønnene, og tørk dem godt. Gjør gryten eller kaffebrenneren varm før bønnene helles i, brenn under stadig omrøren og med langsom varme, rask varme til slutt. Bønnene bør brennes mellembrune. Blir de for mørke, er det beste brent bort. God kaffe øker ved brenning i omfang, men taper i vekt (omkring 1/3). Lysbrent kaffe virker oplivende; mørkbrent kaffe hindrer søvn. Op-bevares i tett lukket kar. Kaffen bør males for hver gang, temmelig fin.

Å trakte kaffe er aller best. Traktekanne og pose skylles med kokende vann. Malet kaffe fylles i ren pose, som er festet til en ring som passer til kannen, og overhelles noen ganger først med kokende vann eller klaring, siden med kaffe fra kannen. La kannen stå på varm komfyr, må ikke koke. Posen må, for hver gang den er brukt, tømmes, skylles og henges op til tørking. Kaffegruten utkokes til klaring, og kjelen tømmes og skylles for hver gang. (1)

(1) Om blir "klaringen" stående på gruten eller "kokes" der på gruten dag efter dag, kommer kaffen til å inneholde garvesyre, som gjør eggehvitestoffene hårde og ufordøielige. Maten utnyttes ikke som den skal.

Om sommeren kan kaffe settes på is, serveres i glass med vispet fløte.

 

Renslighet

Daglig kold vasking av kroppen herder og forfrisker, og det er godt å venne sig til det fra barn av. Det er ikke nok bare å vaske de deler av kroppen som kan sees. Hverken kropp eller klær må komme til å lukte ille av svette og annet som legemet utskiller. Ukentlig må taes et varmt bad eller såpevasking av hele kroppen, og undertøi byttes. Det nytter ikke å skifte tøi, hvis man ikke vasker sig ordentlig.

Benytt vaskekjole som arbeidsdrakt. La ermene være forsynt med linninger, så de kan brettes op. Det er lettere å vaske armene enn kjoleermene; huden slites ikke som tøffet. Kjøkken- og skureforklær sparer kjolen, og vaskes lettere enn denne.
Håret greies og børstes daglig, og ofte må det vaskes i grønnsåpevann, skylles og tørkes. Ved rengjørings- og kjøkkenarbeider bør hodet dekkes av et lett, hvitt tørklæ. Der må ikke arbeides med løst hår.

Hendene er våre viktigste arbeidsredskaper. Med smussige hender og sorte negler kan renslig mat ikke stelles. Hold neglene kort avklippet, og bruk neglebørste og pimpsten når det trenges. Blekk- og saftflekker fjernes med rabarbra-eller citronsaft.

Det beste beskyttelsesmiddel mot smittsom sykdom er renslighet. 

Barnestell

Morsmelken er den naturlige næring for spebarnet. Enhver mor bør derfor gi sitt barn bryst hvis hun ikke lider av sykdom som kan overføres til barnet. Hvis moren ikke har melk til barnet eller for lite melk, så gies helt eller delvis kumelk. Men da kumelken inneholder mindre sukker og mere eggehvite enn kvinnemelken, må den tilsettes sukker og blandes med vann for å fordøies godt av barnet i den første tid. Kvinnemelk inneholder 2 g. eggehvite, 3-4 g. fett, 6,4 g. sukker, 0,2 g. salter og 88 g. vann. Blandingen lages i følgende forhold: i barnets førte måned 1 del frisk, nysilt kumelk og 2 deler vann, havre- eller byggsuppe (til 1 1. vann taes 1 toppet skje gryn). I 2nen og 3dje måned 1 del melk og 1 del vann eller suppe, i 4de og 5te måned 2 deler melk og 1 del vann eller suppe. Fra 6te måned gies melken ublandet. Den hele tid settes til 1 t.skje sukker til 100 g. av blandingen.

Hvis ikke moren har melk nok til barnet, skal det hvert måltid først legges til brystet og deretter gies et passende kvantum av blandingen efterpå med teskje. Får barnet flaske ved siden av bryst, vil melken lett minke hos moren, da barnet ikke gidder arbeide så meget med brystet. Barnet bør få bryst til det er 9-10 måneder gammelt. Avvenningen skjer langsomt i løpet av 2-4 uker og ikke i den varmeste sommertid. Måltidene gies hver 3dje time døgnet rundt med en pause på 5-6 timer om natten. Barn må ikke vekkes. De får sin mat, når de våkner. Får barnet mavesyke og er urolig, gies bare byggsuppe inntil maven atter er i orden. Brukes flaske, må den omhyggelig rengjøres før hver ny påfylling.

Spebarn må holdes omhyggelig rene, tørre og varme. Barnets hele kropp må daglig vaskes, hvis det ikke kan få varmt bad. Bruk god såpe — honning- eller lanolinsåpe — men vær sparsom med den, for barnets fine hud har lett for å bli rød og sår. Bruk borsinksalve eller vasenolpudder hvis barnet er hudløst eller har utslett. Ha 2 kluter til vasking av barnet — den ene til ansiktet, den annen til kroppen. Bløt gas sydd sammen 4-dobbelt er god til dette bruk; da den er lett å holde ren og kan kokes.

Barnet bør stelles på bord — ikke på fanget. Et sammenlagt ullteppe legges under.

Spebarnets klær bør bestå av skjorte, trøie, klut og bleie, kladd og løiert. Kluten tulles godt om benene, bleien legges i 3-kant og spissen bøies op fremover. Utenpå den legges kladden, som må være av tykt eskimostoff, og til slutt løierten, der bør være av bomullsflonell og sydd med et lite liv, så den ikke glir ned. Den bør være så lang at den kan brettes op og bindes sammen med bånd. Bruk ikke sikkerhetsnåler, de ruster tøiet, og de kan gå op. Alle plagg må være av bløtt tøi, uten hårde sømmer og folder.

Vask og tørk barnet godt, når der byttes tøi på det. Regelmessighet, renslighet og først og sist kjærlighet og omhu er hvad barnet trenger — dag og natt.

I barnets seng bør være en god, bløt madrass, ikke dyne, en liten pute, et lite ullteppe som barnet tulles inn i, et laken og over dette oljelerret med en tykk kladd, der tar imot for væte og lett kan byttes. Over barnet bør man ha et teppe eller en liten dyne med løst hvitt vasketrekk.

Småbarn trenger megen søvn og en bør være forsiktig, så søvnen ikke forstyrres eller barnet plutselig vekkes. Barnets seng eller vugge må stå slik at lyset ikke faller barnet i øinene, og luften- må holdes ren og frisk i det rum hvor barnet opholder sig.

Ved spebarns pass og pleie kan man ikke være varsom og forsiktig nok. Uaktsomhet kan gjøre at barnet må bære merker derav hele livet. Lær ikke barnet for tidlig å stå eller gå.

Sist oppdatert 01.04.08